Kliniske utbrudd er store eksplosive begivenheter som danner en enorm mørk skysøyle
av tefra og gass, som når høyt opp i stratosfæren (> 11 km). Slike utbrudd er oppkalt
efter Plinius den yngre, som meget nøye beskrev det katastrofale utbruddet av Vesuv i
år 79. Dette utbruddet sendte en voldsom høy søyle med tefra, sendte ut pyroklastiske
flommer og bølger, og ga kraftig askenedfall. Mange tusen mennesker evakuerte
områdene rundt vulkanen, men omkring 2.000 døde, bl.a. Plinius den eldre, hans onkel.
                                 ***********
Området med varme gasser og knuste pyroklastiske partikler over overflaten på
vulkanen kalles utbrudds-søylen. Den transporterer pyroklastisk materiale fra jorden
og opp i atmosfæren. Vanlige observerte høyder for pliniske utbrudd er mellom 2.000
og 45.000 m.

Vanligvis inndeler man skysøylen i 3 deler:
   1) Gass-trykket i den nedre del av søylen,    som dannes av gass-ekspansjon.
   2) Konveksjonstrykket, som dannes i den øvre  delen, av konstant
frigjøring av termisk energi fra den opphetede asken.
   3) Paraply-regionen på toppen.

Nederste del består av gass og andre partikler i vertikal bevegelse, drevet av at gassen
nå utvider seg når den blir utsatt for mindre trykk. Tettheten varierer med fordelingen
av gass og faste partikler.
Til å begynne med er alt dette en tykk ugjennomsiktig søyle, men efterhvert som de
faste partiklene fallerut og ned igjen, blir det også plass til at gassen kan ekspandere
ytterligere, og går så over i den øvre delen - som normalt utgjør 90% av skysøylen.

På et gitt tidspunkt når gass og luft samme verdier, og det er nå bare kraften i den
oppadgående bevegelsen som får søylen til å vokse enda høyere - hvor den efterhvert
brer seg ut i en sopplignende form, før den faller ned eller blir spredt med
vinden i atmosfæren.

(det var en drøy omgang - håper at det
både er lett forståelig og rett oversatt....)