Sangay er en meget majestetisk stratovulkan som ligger 5.200 moh
i det østlige Cordillera,
omkring 40 km nordvest for byen Macas, og litt syd for vulkanen Tungurahua.
Det er ingen veier eller hestetråkk i nærheten, så
å komme til foten av kjeglen krever 2-3 dagers anstrengende
marsj.
Se kart her
Sangay har hatt utbrudd omtrent sammenhengende siden ihvertfall fra
1934. Utbruddene er av strombolsk karakter.
Milde eksplosjoner som fra tid til annen også kaster ut aske.
I august 1976 var en ekspedisjon nesten i fare for å bli
helt utryddet da en eksplosjon sendte blokker opp til 35 cm diameter
ned over gruppen. To medlemmer døde senere
av skadene. Det første dokumenterte utbrudd fra Sangay var
i år 1628.
Foto: Pete Hall
Sangay er den sydligste stratovulkan i Andes-fjellenes
nordlige vulkansone. Vulkanismen i denne delen er et resultat av subduksjonen
av Nazca-platen som går
inn under den Syd-amerikanske platen.. Syd for Sangay er vinkelen
på subduksjonen for grunn til å produsere magma.
|
Siste nytt alltid øverst.
Nedenfor er de eldste begivenheter øverst.
|
1.juni 1975
Et utbrudd som begynte først i 1975 spydde fremdeles ut tyktflytende
lava i februar måned. Lavaen fløt nedover vestsiden fra
et punkt 5.160 oppe, og hvorfra man kan se et kraftig
rødt ildskjær om natten inklusive mindre eksplosjoner.
Lavaflommen har nådd 3.800 m
nedover fjellsiden, og spredt seg i vifteform. Den dekker nå
et ca 2 km² stort område.
På vestsiden av den avsides vulkanen, har man konstatert
et 70 m tykt belte med aske, som sansynligvis stammer fra den fornyede
aktivitet på 1940-tallet, efter en den gang 15 års
lang hvilepause. På grunn av sin beliggenhet er Sangay-vulkanen
i øyeblikket ingen trusel
for mennesker, men kanskje desto mere for faunaen?
10.august 1976
En britisk ekspedisjon, som øyensynlig ikke hadde noen geolog
med seg, nådde leiren
på3.700 moh. To dager senere greide 6 medlemmer å ta seg
fram til et punkt 300 m nedenfor toppen. Kl. 12.30 steg en kraftig
soppformet sky 300 m opp over krateret, samtidig som vulkanen spydde
ut vulkansk masse. I regnet fra utbruddet falt flere opp
til 35 cm store glødende steiner på gruppen. Senere fant
letemanskapene tre sårede og en død. En femtevar fremdeles
ikke funnet 5 dager senere, og den 18.august ble
letingen innstillt etteret kraftig snøfall. (Hvor ble
det av nr 6?)
31.8.1988
En ny ekspedisjon besøkte Sangay i juni og august. Hele
juni igjennom var det bare fumarolsk aktivitet, men tidlig i august
var det eksplosjoner hvert 5 minutt ledsaget av mindre askeutbrudd.
En advarsel til luftfarten ble sendt ut den 4 august, og den 11. rant
en lavastrøm 200 m nedover
fra toppen. Blokker fra flommen rullet videre nedover vest og sydvestflankene
til 4.400 moh. Større skrev ble observert neste dag, og om
natten den 13.august så man et utbrudd fra en åpning på
sydflanken som dekket sydskråningen med rødglødende
lava og blokker opp til 1 meter i diameter. utbruddet fortsatte fram
til kl. 9 om morgenen, og fram på ettermiddagen var lavaflommen
nådd 400 m nedover - mange blokker enda lengere.
xx.xx.1996
Nylige lava- og debrisflommer,
samt laharavsetninger,
finnes overalt rundt toppen, og bekrefter
atSangay har vært i nærmest konstant aktivitet. Leirplassen
til en ekspedisjon opp hit ved
La Playa (kartet over ute til venstre) befinner seg på en andesittisk
pyroklastisk flomavsetning
med bomber på
opp til 4 meter i diamer, som ble langt igjen her en gang mellom 1956
og 1965.
Bildet ovenfor viser et geologisk
kart over Sangay, hvor I_II_III er vulkans oppbygget område,
C1 og C2 skred-kalderaer, AD skredavsetninger. Z = Zumbacocha
og D = Duende er begge
sekundære leirplasser for ekspedisjonen.
Et uhell som medførte to skadede skal ha funnet
sted i august 1976, og i 1993 skal to fjellklatrere ha kikket over
kraterkanten samtidig med at det kom en eksplosjon. Denne blindet
dem begge,
og gikk seg bort i jungelen ved foten av vulkanen, og ble først
reddet tre dager senere.
***************
Fra toppen av Sangay har man en fantastisk utsikt
over Amasonas-bassenget. En tur til vulkanen åpenbarer også
en sjelden oppvisning av planter og dyr. En plante, "Matefanga"
(ikke istand til å identifisere den) har kjempestore paraplyliknende
blad og danner tette buskas, som igjen danner
et favoritt-sted for fjelltapiren
- et flodhestliknende dyr på rundt 200 kg - som lever i de skyomgivne
skråninger på Andesfjellenes østside. Det er forøvrig
et dyr som det bare finnes
noen ganske få av tilbake.
Foto: James Burton
