Santiago-vulkanen, også kallt James, eller San Salvador-øya ligger nesten midt i Galapagos øygruppen. Med unntak av noen av de største vulkanene på Isabela og Fernandina, er den
den mest vulkansk aktive, og spor efter mange nyere flommer kan sees. Et antall historiske
utbrudd i de siste to hundre år er rapportert. Santiago består egentlig av to sammenvokste
vulkaner, en typisk skjoldvulkan i nordvest, 900 moh, og en lav, sprekk-vulkan , 250 moh, på sydøst-enden av øya. Forskjell i den kjeniske sammensetningen av lavaen viser imidlertid at
det er snakk om to forskjellige vulkaner, og at hver av dem har et eget rør ned til forskjellige smeltesoner i mantelen.



En spesielt interessant stor yngre pahoehoe flom finnes i James-bukten i nordvest. Da skipet
Beagle besøkte området i 1835, fant Darwin deler av syltetøyskrukker innbakt i flommen. Produksjons-året til krukkene viste at de var fra år 1684. Følgelig må denne flommen, ofte
kalt marmeladekrukke-flommen ha funnet sted mellom 1684 og 1835. Selv i dag, nesten
200 år senere, er området nesten uten vekster og har beholdt sin sorte glans av basaltisk glass.
Like syd for James-bukten ligger en mindre saltsjø, 10 m under havets overflate. Den fylles
med havvann, som kommer inn gjennom underjordiske sprekker, og dette vannet fordamper etterhvert, og gjør innsjøen ekstra saltholdig. Tidligere drev man drift av saltutvinning her.

Som på så mange andre steder på Galapagos-øyene er det overflod av liv langs sjøkanten. Lava-øglen er vanlig over hele Santiago, såvel som på de andre øyene.


(Foto: Bill White, Galapagos Geology On The WEB)

	Linker:
	GALAPAGOS GEOLOGY ON THE WEB