Katastrofen som beskrives her, er ikke relatert til vulkansk aktivitet, selv om den nok allikevel
er en følge av det. Den er ikke desto mindre et eksempel på hvordan et skred kan forekomme
på en sterkt erodert vulkan, selv om vulkanen er aldri så passiv i seg selv. Man kan selvfølgelig kalle det tilfeldigheter,
men ikke desto mindre er det noe som kan komme til å gjenta seg også andre steder, f.eks. på La Palma, eller
Pico de Teide på Tenerife, begge på Kanariøyene.
I oktober 2001 gikk det et kraftig regnvær over Camiguin-øya på Philippinene, og
de fleste er vel kjent med katastrofen fra Nevado del Ruiz i Colombia?
I dette tilfellet ligger det en oppdemmet innsjø nedenfor vulkantoppen, og videre nedover
et trangt dalføre med spredt bebyggelse.

Altar er en stratovulkan av meget gammel dato, og ligger i den østre fjellkjeden i Ecuador,
omkring 25 kilometer øst for Riobamba (se kart her). Krateret på toppen har en hesteskoformet krone, åpen mot vest. Bunnen av krateret er fyllt av en isbre, 1 km i lengde, og 350m bred, i en høyde av 4.170 moh. Kraterkanten består
av 6 snø- og isdekte topper, og når høyder over 5.000 moh. Disse er “El Obispo” (Biskoppen) på 5.330 m,
“La Monja Grande”, (Den Store Nonne) 5.310 m, “La Monja Chica”, (Den Lille Nonne) 5.154 m,
“El Tabernáculo”, (Tabernaklet) 5.182 m, “Los Frailes”, (Munkene) 5.196m, og
“El Canónigo”, (Skriftene, de kanoniske [Bibelen]), 5.259 m.

Samtlige av veggene på Altars krater, består av vulkansk fjell, en blanding av fine lavablokker, murt sammen med andre vulkanske partikler, og gjennombrutt av sprekker. Denne massen er naturligvis ustabil, og har lett for å løsne.
Den kontinuerlige prosess som pågår natt og dag, sommer og vinter, med vekselvis kulde og varme, øker
oppsmuldringen og konsistensen på massene. Sprekker som følge av at isen har sprengt fjellet, går også mange
steder loddret, og former søyler ut mot ytterkantene, som før eller siden kan falle utover.

Katastrofen inntraff kl.05.58 om morgenen den 13 October 2000, da en stor klippeblokk på 1.500.000 (1,5 millioner) kubikkmeter ( eller 6 ganger størrelsen på det 20 etasjers store Hotel Columbus i Quito), løsnet og falt ned fra nordsiden av “La Monja Grande", og 900 m ned i kratersjøen på bunnen av krateret. Her oppsto det så en 50 m høy bølge, efterfulgt av flere små, og sendte opp til 3.000.000 kubikkmeter vann ut over kraterkanten på vestsiden, og nedover fjellskråningen.

Etterhvert som denne enorme bølgen veltet nedover, tok den med seg morenemateriale fra isbreen, mudder og store steinblokker, og ble til en mudderflom. Den fant hurtig veien ned til valle de Collanes, og tok opp mere av avleiringer og løse masser på veien. Blokker opp til 7 m i diameter ble flyttet 300 m fra kalderaen, og 1 meters steinblokker opp til 1.500 meter. Bunnen av dalen, som ligger i en høyde av 3.950 m, ble dekket av et mudderlag på 20 meters tykkelse.

Lenger nede i dalen ødela flommen tre av fire hus i Able urco, og dro med seg alt kveg,
bl.a. 80 kuer og 23 hester. Flommen nådde så Blanco-elven, og renskrapte bankene opp
til 30 meter over vanlig nivå. 13 mennesker ble drept av flommen før den nådde Chambo-elven, hvor dalen
vider seg ut. Her bredte flommen seg utover, demmet derefter opp for elven og
skapte midlertidig en stor innsjø på 1,5 kilometers lengde.

  
Valle de Collanes før den vider seg ut - Lokalbefolkningen betrakter skadene.

Så spør man seg uungåelig om denne eroderingen er en følge av nedfallet fra
Tungurahua det siste året. Og om det samme er det som holder på å skje på La Palma, og om eroderingen på Pico de Teide, som man mener forårsakes av den sure nedbøren, også har sammenheng med eroderingen av Altar. Den sure nedbøren som har fallt ned over Europa de siste ti-tyve år skal jo være årsak til at kunstverk og bygninger som er flere hundre år gamle, nå plutselig eroderer og begynner å gå i oppløsning. Er det OSS som har satt fortgang i perforeringen av vulkanenes vegger? Hva kan da hende i fremtiden?