Høyt oppe i Andes-fjellene ligger Sangay Nasjonalpark , og dyre- og fuglelivet
er selvsagt langt fattigere her oppe enn f.eks i Amazonasbekkenet øst for Sangay, eller
på de vidstrakte gresslettene ved foten av fjellene. Tilværelsen i store høyder stiller krav
som mange ikke makter å etterkomme. Derfor holder seg også borte....

http://www.ecuadortours.com/

For fugler spiller kropstemperaturen problemet ikke på noen måte en så stor rolle
som for amfibier og krypdyr. Fuglers største problem er å finne tilstrekkelig med føde og
egnede redeplasser. Ettersom mange av fuglene liver over tregrensen, må fuglene ofte
plassere redene på bakken, i bergsprekker eller på fjellhyller.

Også mange fugler i Andesfjellene har rede under jorden. Dette byr på flere fordeler.
De finner vern mot nattekulden, og de er i sikkerhet for mange rovdyr. Man kan undres
over at tilsynelatende sarte fugler som kolibrier er i stand til å leve i Andesfjellene.
Noen kolibriarter forekommer faktisk opptil 5.000 moh.

Kondoren hører naturligvis hjemme her, Vultur gryphus, og denne sees spesielt i områdene
rundt Altar, Cubillin og Quilimas, fjellfuglen Rupicola peruviana ecuatorialis, som finnes i
store mengder i de utilgjengelige øvre skogsområder i de østlige skråningene.
Kjempekolibri, Patagona gigas og kongegribben Sarcoramphus papa er to andre særegne
fugler i parken.

Gulduskparakitt,, Leptosittaca branickii


Gulduskparakitt,, Leptosittaca branickii, at nest hole
NHNZ Moving Images, Dunedin, NZ
http://www.arkive.org

Kondoren, vultur gryphus

 
foto: http://www.hawk-conservancy.org/priors/george.htm

Bare èn fugleart har større vingespenn enn en andes-kondor, menlig vandrealbatrossen,
og de eneste rovfuglarter som kan oppnå samme vekt som en andeskondor, er den nå
nesten utryddede kaliforniakondor gymnogyps californianus, gåsegribben gyps fulvus og munkegribben aegypius monachus.


Andes condor, Vultur gryphus - Overblikk
BBC Natural History Unit
http://www.arkive.org

Som våre hjemlige store rovfugler, benytter også kondorene seg av varme, oppgående luftstrømmer, og lar seg bære høyt til værs på utspente vinger. Fra flere hundre meters høyde overvåker de sine vidstrakte revirer og glir fra den ene oppstigende luftstrømmen over i den neste. Slik kan den sveve i timesvis så og si uten et vingeslag.

Mere om Andeskondor her

Andesklippehane, fjellfuglen, Cock-of-the-rock: Rupicola peruvianus ecuatorialis

Andesklippehane
foto: Didier Godreau

Andesklippehanen eller fjellfuglen som den også kalles, Rupicola peruvianus, er en mellomstor spurvefugl (!)
som hører hjemme i de skyfulle skogene i Andesfjellene. Den regnes blant mange som Perus nasjonalfugl.
Den finnes over et 260,000 km² stort område som innbefatter Venezuela, Colombia, Ecuador, Peru, og Bolivia, og holder seg stort sett mellom 500 til 2400 meterhøyde.


Hunnen mangler fargeprakten til hannen.
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Female_Andean_Cock-of-the-Rock.jpg

Andesklippehanen har som mange andre fargerike fugler, en praktfull hann og en mindre fargerik hunn.
Andesklippehanen når opp til 32 cm lengde.
Etter parringen lager hunnen et rede under et klippeoverheng, legger eggene, og ruger dem ut helt alene.

 
Andean cock-of-the-rock, Rupicola peruvianus - Overview
BBC Natural History Unit
http://www.arkive.org

Strømand, Merganetta armata

  
Strømand, Merganetta armata, tilhører ande-gåse og svanefamilien Anatidae.
Den er den eneste som tilhører arten Merganetta.
© www.arthurgrosset.com

Strømanden er 43–46 cm lang, hører hjemme i Andesfjellene i Syd-Amerika og hekker i små grotter og huler eller andre liknende beskyttede steder langs små elveløp. Lik the Blue Duck har den et territorium i hurtig-flytende elver over 1.500 m høyde. Det er en kraftig svømmer og dykker, men flyr kun korte avstander. Den er ikke spesiell var når man har oppdaget den.

Hannen har et stripet svart og hvitt hode og nakke samt et rødt nebb. I flykt viser de mørke vingene et grønt skjær.


To unger på tur med 'mamma'. Pingo River at Torres del Paine.
© www.arthurgrosset.com

Har du lyst til å fordype deg enda mere i strømandens underarter, kan du jo begynne her:

Underartenes orden (taxonomy) er meget forvirrende.
Hanner av den sydlige underarten, den Chilenske strømand har grå rygg og svartaktig underdel med brun mage.
Hannen er litt mindre enn nordligere underarter, som den Colombianske strømand, Merganetta armata colombiana,
som også er blekere under, med streket gråbrun underdel.
Hannen hos den tredje underarten, den peruvianske strømand, Merganetta armata leucogenis,
er meget variert i fjærdrakten, noen har fullstendig svart underdel.
Bare hannen til den chilenske strømand har en svart tåredråpe under øyet.
Den peruvianske er noen ganger splittet opp i ikke mindre enn 4 underarter,(leucogenis, turneri, garleppi and berlepschi),
men dette er mest sansynlig farvarianter ettersom de ikke er begrenset til bestemte områder.

Kjempekolibri, Patagona gigas
Patagona gigas Kjempekolibri Giant Hummingbird

  
                           foto: B.K.Schmidt                                               foto: Jeremy Barker
These two pictures comes from :
http://www.nmnh.si.edu/vert/birds/brdphot2.html
http://www.camacdonald.com/birding/ZINDEX-G.html

Dette er den store kolibrien. Tro det eller ei, men den veier like mye som et
vanlig lite brev, nemlig hele 20 gram!

Kolibrier lever for det meste av blomsternektar. I store høyder, som her i Andes-fjellene,
er det sparsomt med blomster. Kolibriene i Andes er derfor også innsektetere. Normalt
må kolibriene slite for å få føde nok til å opprettholde en kroppstemperatur på rundt
37°C, men her oppe sover mange av dem i en dvaleliknende tilstand om natten, og
i denne energisparende tilstand kan kroppstemperaturen synke helt ned til 14° C.

Foto: Colección Fotográfica de Animales de Chile

Kongekondor, Sarcoramphus papa
Kongegribb

foto: http://www.chaffeezoo.org/zoo/animals/kngvultr.html

Kongekondor, Sarcoramphus papa, er en stor fugl som finnes i Sentral- og Syd-Amerika. Den tilhører Den Nye Verdens kondorfamilie Cathartidae. Denne kondor lever hovedsakelig i tropisk lavlandskoger, som strekker seg fra det sydlige
Mexico til det nordlige Argentina.


Kongekondores utbredelsesområde
http://en.wikipedia.org/wiki/File:King_Vulture.png

Den er stor, og det hvite er fremtredende, med grå til svart fjærkrage, flukt- og hale-fjær. Hodet og nakken skallet, med hudfargen variende fra gult, orange, blått, purpur og rødt. Kongekondoren er et åtselsdyr, men kan ofte begynne å spise av et ennå levende offer. Kongekondoren kan bli opp til 30 år i fangenskap.

Kongekondoren var et populært tema i Maya- såvel som lokal folklore og medisin. Til tross for at den for tiden blir sett på
som mindre sårbar, avtar den i antall, først og fremst på grunn av vår ødeleggelse av naturen.


© www.arthurgrosset.com

Kongekondorens område anslås til 14 million kvadratkilometers. I Syd-Amerika finnes den ikke vest for Andesfjellene,
med unntak av Vest-Equador, nordvest Colombia og nordvestligste Venezuela. Den foretrekker tropiske lavlandsskoger,
så vel som savanner og gressletter ikke for langt unna skogene.
Cathartes melambrotus Skogkondor Greater Yellow-headed Vulture
Cathartes burrovianus Myrkondor Lesser Yellow-headed Vulture
Cathartes aura Kalkunkondor Turkey Vulture
Coragyps atratus Svartkondor Black Vulture
Fuglen er ofte den mest tallrike i lavlandsskogene, men i Amazonas regnskoger er den overgått av
skogkondoren, Cathartes melambrotus, mens den også blir i mindretall i forhold til myrkondoren, Cathartes burrovianus, kalkunkondor, Cathartes aura, og svartkondor, Coragyps atratus, i mere åpne områder.
Kongekondoren holder seg gjerne under 1.200m høyde.

 
Kongekondor, Sarcoramphus papa - Overview
BBC Natural History Unit
http://www.arkive.org

Kongekondoren er ekspert på glideflukt, noen ganger kan den gli rundt i luften i timesvis uten å bevege vingene noe særlig.
Mens den flyr, holdes vingene svakt oppover, eller flatt ut til sidene med nesten umerkbare vingespisser som peker oppover.
Fra avstand kan det se ut som om kongekondoren er hodeløs under flukt. Dens vingeslag er store og tunge. Det er ikke en trekkfugl, og til forskjell fra skogkondore, myurkondor og svartkondor (se ovenfor) lever den alene eller i små familiegrupper. Den kan imidlertid forekomme i større antall ved et kadaver.

En meget informativ artikkel om kongekondoren finnes på engelsk her:
http://en.wikipedia.org/wiki/King_Vulture
Tekst ovenfor fra samme kilde


Cathartes melambrotus Skogkondor Greater Yellow-headed Vulture


© www.arthurgrosset.com

Skogkondor, Cathartes melambrotus, eller som den heter på engelsk, The Greater Yellow-headed Vulture -
større gulhodet kondor, er en annen art i familien Cathartidae. Den ble før regnet som samme art som myrkondoren,
Cathartes burrovianus, som er mindre, inntil 1964. Den finnes i fuktige tropiske lavlandsskoger.
Skogkondoren er en mellomstor fugl, med et vingespenn på 165-210 centimeter, og veier fra 4.5 til 6 kilo og er 70 cm lang.
Fjærdrakten er svart, og hode og nakke, som er fjærløst, går fra dyp gul til blek orange. Den mangler stemme,
og lydene blir derfor grynt og hese utbrudd.

Skogkondoren lever av åtsel og får øye på kadaver både gjennom syns- og lukte-sansen, en evne som er sjelden hos fugler.
Den er avhengig av større kondorer, som Kongekondoren, for å kunne åpne gjemmesteder til større dyrekadaver,
da nebbet er for svakt til å fjerne overdeksler.
Den legger sine egg på flate steder, inngang til grotter eller i huler, og gjør ikke noe større vesen ut av det. .

© www.arthurgrosset.com

Den skiller seg i utseende fra den liknende myrkondoren på mange måter. Den er først og fremst større, med lengere, bredere hale. Fjærdrakten er mørk, skinnende svart i kontrast til myrkondorens brunere fjærdrakt. Vingene er bredere og flukten stødigere. Skogkondoren foretrekker, som navnet tilsier, å leve i skoger mens myrkondoren foretrekker sletter og svanne.

Myrkondor, Cathartes burrovianus, Lesser Yellow-headed Vulture
Brasiliansk navn: Urubu-de-cabeça-amarela


© www.arthurgrosset.com

Myrkondoren, Cathartes burrovianus, også kjent som savannekondor,tilhører også familien Cathartidae.
Den finnes i Mexico, Sentral-Amerika,og Syd-Amerika, i regnsesongen overalt, ellers i oversvømt lavland, stepper,
sumper og kraftig reduserte tidligere skoger.
et or flooded lowland grassland, swamps, and heavily degraded former forest.
Det er en stor fugl med et vingespenn på 150-165 centimeter. Fjørdrakten på kroppen er svart, og hode og nakke er fjærløse med et rødt eller blått område. Også her er 'stemmen' grynt eller hes pesing.

På samme måten som kalkunkondoren finner også denne åtsel ved hjelp av luktesansen, men den er avhengig av andre kondorer til å avdekke åtselet, da dens nebb ikke er sterkt nok til at den selv kan gjøre det.

Kalkunkondor, Cathartes aura, Turkey Vulture
Brasiliansk: urubu-de-cabeça-vermelha
Chilean name: Jote de cabeza colorado


© www.arthurgrosset.com

Kalkunkondoren finnes hele veien fra det sydlige Canada og helt ned til Tierra del Fuego. Den finnes i alle slags landskap, fra ørken til tropisk regnskog. Som skogskondoren er også denne meget avhengig av luktesansen, som setter den istand til å finne åtsel som er hoveddelenav dens meny. Svartkondoren, Coragyps atratus, og kongekondoren, Sarcoramphus papa, har ikke denne avnen. De nyter derimot godt av å se hvor kalkunkondoren og skogskondoren finner åtslene sine.


© www.arthurgrosset.com

Måten den finner åtslene på er ved å bruke dens fine syns- og luktesans der den flyr lavt nok til å lukte gasser som
produseres ved begynnelsen til forråtnelsesprosessen i døde dyr.


Kalkunkondor, Cathartes aura - Overblikk
BBC Natural History Unit
http://www.arkive.org

Den vagler seg i store grupper. Også denne mangler stemme, og lydene er som grynt og hes pesing. Den bygger reir i grotter, hule trær eller tykk vegetasjon. Den får normalt 2 unger hvert år. Den har meget få fiender. I USA er den fredet.

Svartkondor, Coragyps atratus, Black Vulture


© www.arthurgrosset.com

Svartkondor, Coragyps atratus, er den siste i denne familien vi skriver om her. Den forekommer fra sydøstlige USA til
det sentrale Chile og Uruguay. Selv om den er vanlig og finnes neste overalt, har den en litt mer begrenset område enn
sine slektninger. Den foretrekker spredt skog og krattskog.

Med et vingespenn på 1,50m er svartkondoren en stor fugl, men allikevel relativt liten til kondor å være.
Fjærdrakten er svart, men den har et fjærløst gråaktig-svart hode og nakke

Svartkondor, Coragyps atratus - Overblikk
angripes av krokodille, fanger fisk, spiser skilpaddeegg.
BBC Natural History Unit
http://www.arkive.org

Svartkondoren er også en åtselsfugl, men den tar like gjerne egg eller dreper nyfødte dyr. I områder bebodd av mennesker,
lever den også av husholdningsavfall. Den finner sine mjåltider enten ved å bruke sitt klare syn eller ved å følge andre kondorer,
f. eks. disse som har luktesans. (se ovenfor). Også her er stemmen kun grynt og hese lyder.

Eggene legges i huler, hule trær eller på bar bakke. Normalt får den to unger hvert år. Også denne er fredet i USA.