© www.ecosystema.ru/
Kamchatkas brune bjørn, Ursus arctos, er en art av bjørnefamilien som kan nå en vekt på rundt 130–700 kg.
Grizzlybjørnen, Ursus arctos horribilis, Kodiakbjørnen og den Meksikanske brunbjørn er nord-amerikanske underarter.
De blir fra tid til annen også poetisk omtalt som brune bjørner.

Brunbjørnens pels har skygger av blondt, brunt og svart, eller en kombinasjon av disse fargene;
de lange hårene i pelsen er ofte farget hvite eller sølv i tuppen, og gir den et gråsprengt utseende. (Grizzly - gråligt)

Brunbjørnen har kraftige muskler over skuldrene, noe som gir den styrke i forlabbene til å grave.
Forarmene er massive labber, med en kraftig klo som kan bli opp til 15 cm lang.


Photo: nai.arc.nasa.gov/kamchatka (notactive as per Sept. 2010)
I motsetning til de andre store rovdyr, som løver eller tigre, er klørne ikke til å trekke inn.
Et slag fra en bjørnepote kan medføre et ganske så makabert resultat. Det er kraft i det.
Imidlertid bruker den kun klørne til å grave med, ikke til å jakte.

Den bruker sine skarpe tenner til å bite over nakken på dyr den jager.
Bjørner bruker samme teknikk som tigre når de jakter, de angriper bakfra.
Et bjørnehode er stort og rundt.
Til tross for sin store størrelse, har man registrert den i løp med hastigheter rundt 55 km i timen.
Sammen med sin styrke og utrolige hastighet er brunbjørnen kjent for sin fysiske utholdenhet
De er i stand til å løpe i full fart mange kilometer av gangen uten å stoppe.

Kanskje ikke så rart at det råd man får - for hva man skal gjøre hvis man blir forfulgt av en bjørn -
er å legge seg ned og spille 'død', istedet for å prøve å løpe fra den.....


Brown bear (Ursus arctos arctos) running. From Skandinavisk Dyrepark, Denmark
Photo: © Malene Thyssen Wikimedia
Brunbjørnen er først og fremst et nattdyr, og om sommeren legger den på seg opp til 180 kg fett.
Dette stoler den på vil holde vinteren igjennom når den blir kraftløs og døsen.
De er imidlertid ikke overbeviste dvaledyr, de kan lett vekkes.
De foretrekker soveplassen på beskyttede steder, som i en grotte, en fjellsprekk eller en jordhule under vintersøvnen.



© - josef hlasek

De er altetende og lever på en variasjon av planter og plantedeler, som inkluderer bær, røtter, og skudd.
Men også på sopp og fisk, innsekter og smådyr.
I motsetning til den populære oppfatning, er ikke brunbjørnen særlig kjøttetende.
Faktum er at tre fjerdedeler av deres matinntak kommer fra vegetabilske kilder.


© - josef hlasek
Selv om den normalt foretrekker å rusle rundt alene, samler brunbjørnen seg ofte langs kantene på elver der de jakter på laks om høsten. Hvert år får hunnen en til fire småunger, og i fødselsøyeblikket veier de kun mellom 1 og 2 kilo.
En annen kilde oppgir denne til kun å være mellom 300 - 600gr.
Men det varer ikke lenge.


© - josef hlasek
Det er utelukkende moren som sørger for oppveksten, og en av de ting ungene lærer, er å klatre i trær ved tegn på fare.


© - lubomir hlasek

tekst: nai.arc.nasa.gov/kamchatka

se også Brunbjørn i Kamchatka

http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark101.pdf