Rogn, Sorbus aucuparia, også kalt skav, er et løvtre som hører til asalslekta innenfor rosefamilien.
Navnet kommer fra norrønt «reynir», som har sammenheng med fargen rød.

Rogn vokser som pionertre og i skogbryn i store deler av Europa inkludert Island og i Vest-Sibir.
I Norge finnes underartene skogrogn (subsp. aucuparia) og fjellrogn (subsp. glabrata).
Den sistnevnte har blad som er hårløse på undersiden og avlange frukter.

I Europa mangler rogn bare på Svalbard, Færøyene, steppene i Øst-Europa
og de varmeste områdene ved Middelhavet.
Treet er utbredt over hele Norge, opp til 1500 moh. i sør.
Det vokser i alle jordtyper, fra våt og sur jord til næringsfattig sandjord.
Rogna er lyskrevende, tåler mye vind, og kan bli opptil hundre år gammel.

Treet er formrikt, med mange underarter.
Rogn kan bli opptil ti meter høyt, avhengig av klima.
Langs kysten og i fjellet kan rogn også finnes i buskform.
Unge trær er slanke og kjegleformet i kronen, men etter de blir eldre blir de mer avrundede og buskete.
Dette er fordi treet gjerne mangler egentlige toppskudd.
Bladene er taggete og smale og sitter parvis sammen.
Treet feller bladene om høsten. Barken er brun og glatt, men på eldre trær kan den sprekke opp
. Rogn er som treslag hard og seig. Ytterveden er gylden og lys. Kjerneveden er lysebrun.



Rogn har tallrike hvite blomster i en halvskjerm.
Senere utvikles hver enkelt blomst til eplelignende hjelpefrukter som kalles rognebær.
Blomstene har en sterk, stram lukt som tiltrekker seg fluer, men lukten rekker ikke langt fra treet.

Når bærene blir modne på høsten får de en rødoransje farge.
Skallet er mykt og tynt, og bæra er sure.
Men fugler som trost og sidensvans liker smaken, og sørger for at frøene blir spredt omkring.
Unge rognetre kan vokse så godt som overalt; på tak, murer, i fjellvegger
og i kronene eller stubbene av gamle trær.

Rognebærene inneholder mye av de samme stoffene som epler.
Rognebær som har vært frosset vil fort tape en god del av C-vitamininnholdet.
Bærene er ellers rike på mineraler som kalium, kalsium, magnesium, jern og fosfor.
Frøene inneholder fete oljer og stoffet amygdalin.
Selv om parasorbinsyre, sorbinsyre og amygdalin regnes som giftig, er forgiftninger ved inntak av
rognebær sjeldne, siden virkningene først viser seg hvis man spiser større mengder av friske bær.

Rogn blir brukt i treforedlingsindustrien og som fyringsved.
Rogneveden er hard og seig, og egner seg godt som dreieemne og som skaft til forskjellige verktøy. Tidligere ble rogn også brukt til å lage ski. Barken kan brukes til garving.

https://no.wikipedia.org/wiki/Rogn